Tale er smal, musikk er bred
Når et apparat hjelper deg i en vanskelig samtale, legger det ekstra detaljer mest i området mellom 1 og 4 kHz. Det er der mye av det som skiller ord fra hverandre, ligger1.
Musikk har en helt annen form. Over tid ligner spekteret mer på støy der bassen er sterkest og diskanten svakere3. Basstromme, kontrabass og cello lever langt under det området talen bryr seg om.
Derfor går noen apparater lenger ned enn før. Oticon Intent forsterker fra 80 Hz og helt opp til 10 000 Hz, og produsenten skriver at de dypeste tonene gir et fyldigere lydbilde1. Signia oppgir at noen av sine IX-apparater går helt opp til 12 kHz5.
Toppene i musikken
Musikk kan nå rundt 100 dB SPL, med topper og daler på pluss og minus 18 dB3. Avstanden fra gjennomsnittet opp til de skarpeste toppene kalles toppfaktor. For musikkinstrumenter ligger den typisk på 18 til 20 dB3.
Det er anslaget på en skarptromme, en hammer som treffer pianostrengen, en trompet som kommer inn. Mange apparater har en grense for hvor sterk lyd som slipper inn før noe blir forsterket. Den grensen er ofte satt for tale, og for musikk bør den ligge på minst 105 dB SPL3.
Oticon kaller sin løsning Clear Dynamics. Den tar imot lyd opp til 113 dB SPL uten forvrengning, og produsenten skriver at den er særlig verdifull når du hører på musikk1.
Kompresjon: hvorfor musikk trenger mindre
Kompresjon betyr at apparatet løfter svake lyder mye og sterke lyder lite. For tale er det smart: hviskingen kommer fram, og smellet i døra blir ikke for høyt.
For musikk blir det fort for mye. Hvis alt blir like sterkt, forsvinner dynamikken. Det er derfor mange beskriver musikk med høreapparat som flat. Forskerne bak en mye brukt fagartikkel anbefaler lav kompresjon og et høyere punkt der kompresjonen starter, for de fleste typer musikk3.
De anbefaler også omtrent lik forsterkning i alle frekvenskanaler, så balansen mellom instrumentene holdes3. Da låter bandet som et band, og ikke som en stemme med litt komp bak.
Når apparatet hører at det er musikk
Phonak sitt automatiske system skiller mellom sju lydmiljøer, og musikk er ett av dem. Musikk er et eget, rent valg. Når apparatet kjenner den igjen, endrer det forsterkning, funksjoner og mikrofonoppsett for musikken4.
Widex har et eget program som heter Music, side om side med programmer for selskap, trafikk og stille rom2.
Ingen fasit, og det er en god nyhet
Det finnes ikke én perfekt musikkinnstilling. Behovet er ulikt fra musiker til musiker, fra sjanger til sjanger og fra instrument til instrument3.
Et program for Steely Dan på vinyl kan derfor låte annerledes enn et program for å spille i korps. Hvor mye du får ut av det, er også ulikt fra person til person.
Slik får du et program som passer deg
Ta med deg musikken når programmet skal stilles inn. Si hva du hører på, hvor du hører det, og om du spiller selv.
Ta gjerne med én plate du kjenner ut og inn. Da har dere noe å lytte etter: kommer bassen fram, er det luft rundt stemmen, smeller trommene som de skal?
Spør Viddel, for eksempel om musikken du liker eller om apparatet ditt.
Kilder
- Oticon: produktguide Oticon Intent (norsk)
- Widex: bruksanvisning Moment Sheer sRIC R D (engelsk)
- Chasin og Russo: Hearing Aids and Music, Trends in Amplification 2004
- Rakita og Jones: Phonak AutoSense OS i hverdagslyd, Hearing Review 2015
- Signia: datablad Pure Charge&Go IX (engelsk)
Forslagene uten kildenummer er Viddels egne.