Fra øret til hjernen

Veien lyden går

I sneglehuset i det indre øret sitter hårceller som gjør lyd om til nervesignaler. Signalene går med hørselsnerven til kjerner i hjernestammen, videre gjennom flere koblingsstasjoner og til thalamus, midt i hjernen¹.

Derfra spres signalene i vifteform til hørselsbarken i tinninglappen, på siden av hjernen¹.

Underveis krysser mange av nervetrådene over til motsatt side, og noen krysser tilbake. Lyd fra hvert øre når derfor begge sider av hjernen¹.

Et piano i hjernen

I hørselsbarken ligger tonene ordnet etter høyde, fra dype til lyse. Forskerne kaller det et tonekart³.

En nederlandsk studie med 90 deltakere målte tonekartet med hjerneskanning. Hos voksne med nedsatt hørsel i de lyse tonene var kartet endret, sammenlignet med dem som hørte godt³.

Andre sanser låner plass

Når hørselen blir svakere, kan synet og følelsen ta over deler av hørselsområdet. Det er sett både hos døve og ved mildere hørselstap².

Hos voksne med lett til moderat hørselstap brukte hørselsområdet mer plass på synet jo større hørselstapet var. Etter seks måneder med høreapparat var mye av den lånte plassen gitt tilbake, og deltakerne forsto tale i støy bedre².

Hva det betyr for deg

Hjernen er ikke ferdig formet. Den flytter krefter dit lyden er. Når apparatet gir de lyse tonene tilbake, får tonekartet noe å jobbe med igjen.

Hvor fort det går, er ulikt fra person til person. Men retningen er den samme: mer lyd gir hjernen mer å lære av.